I området rundt Bessaker finner du en rekke naturreservater. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. Her er litt info om hvert område, hentet fra miljødirektoratet sine sider

I nedre del er skogen dominert av løvtrær som bjørk, rogn og selje. I indre del er skogen dominert av gran som stedvis er grovvokst med store dimensjoner og høy alder. Vegetasjonen domineres av storbregneskog, men småbregneskog er også vanlig, stedvis også blåbærskog. Innslaget av løvtrær som rogn og selje er til dels betydelig. Granholvatnet naturreservat har store mengder død ved liggende og stående og kontinuiteten vurderes som god.

En gammel traktorvei går inn i nedre del av lokaliteten. Her er det en del spor etter gamle hogster. Lengre inn og opp i lia er det få spor etter hogst. Deler av området har et urskogpreg med store mengder død ved og flersjiktet skog. Lokaliteten er naturlig avgrenset og godt beskyttet. Artsantallet er relativt høyt og lavfloraen er generelt frodig. Området er spesielt verdifullt fordi det viser trekk som tyder på svært lang kontinuitet.

Områdets viktigste kvalitet er knyttet til forekomster av spesielle lavarter knyttet til kystgranskog. Området har en av de rikeste forekomster av gullprikklav på gran utenom Namdalsområdet. Nordvest i området, i brattlia finnes noen almebestander. Det er også en rik flora av fuktighetskrevende lavarter på almetrærne, med arter som sølvnever, lungenever og skrubbenever.

Sørvest-vendt fjellside i Austdalen, like øst for Roan S. Alm-hassel- skog av betydelig størrelse, ellers bergvegetasjon og varmekjære skogkantsamfunn. Interessante funn av lavarter som er sjeldne i Trøndelag. I den nedre og slakkeredel av lia finnes bjørkeskog med hassel, artsrik, grasdomin. Stedvis einerkratt.

Formål med vern: «Å verne om et usedvanlig stort og velutviklet edelløvskogsbestand i de ytre deler av Trøndelag og bevare et svært vakkert landskapsområde». De nedre deler av lia er beitepåvirket, og det er ønskelig å opprettholde beitingen.

Austdalen er også en god spurvefuglbiotop, og av den grunn et viktig viltområde. Austdalen er også viktig som rådyrbiotop. 

Området har et viktig innslag av rødlistede lavarter. I tillegg er gammelgran- og lungeneversamfunnet representert med flere arter som ikke er rødlistet. Området vurderes som viktig for gammelskogstilknyttede lavarter i trøndelagselementet.

Området er uvanlig lite preget av inngrep og eldre naturskog dominerer. En lokalitet med kystgranskog finnes, samt en lokalitet med alm. Området er også relativt stort og er et godt arrondert landskap med stor variasjon i skogtyper og velutviklet naturskog av både gran, furu og løvskog. Et fuktig klima gir skog med frodige lavsamfunn.

Tostenelva naturreservat ligger langs Torstenelva, en sideelv til Hofstaddalselva, ca 5 km øst for Brandsfjorden. Reservatet består av en større østvendt liside, samt kanstoner langs Tostenelva. Den østvendte lia er slak med enkelte brattheng.

Gran er dominerende treslag med innslag av løvtrær. Området er variert og karakteriseres som kystgranskog (boreal regnskog). Naturreservatet er et område med frodig og artsrik busk- og bladlavflora, herunder Fosens eneste registrete forekomst av arten granfiltlav.

Rundfjelldalselva (Grovadalselva) er en nordvestgående sideelv til Hofstaddalselva. Den starter fra Grovavatnet og renner sammen med Tostenelva før den renner ut i Hofstaddalselva.

Skogen er for det meste i aldersfase eller sein optimalfase. Dominerende vegetasjonstype er småbregnegranskog, men både storbregne-, høgstaude- og blåbærgranskog forekommer stedvis, samt både fattige og rikere sumpskogs-utforminger. Det er betydlig innslag av blokker flere steder. Løvtrær forekommer ujevnt, men det er stedvis ganske stort innslag av rogn, særlig i den østvendte lia nord for bekken fra Middagsfjelltjørna. Selje forekommer noe mer sparsomt.

Mange døde og døende rognetrær skyldes vesentlig beiteskader av elg. Floraen av busk- og bladlav er generelt frodig og artsrik, særlig på løvtrærne.

Måøyan er et øykompleks med mange vegetasjonsrike øyer og holmer og store gruntvannsområder, helt sør i Roan. Området har store konsentrasjoner av hekkende ærfugl, svartbak, gråmåke, teist. Det er også hekkende toppskarv, myrsnipe, nordlig sildemåke og smålom i området. Til sammen er 32 arter registrert i forbindelse med undersøkelser av hekkende sjøfugl. I tillegg er området viktig myteområde for grågås og ærfugl og et viktig overvintringsområde for sjøfugl generelt. Området var minkfritt i 2011.

Stort myrområde i et vakkert landskap langs Hofstadelva/Lundelva. Flatt med skogområder og småtjern utover. Omkranset av blandingsskog mot snaufjellet. Bakkemyr, strengmyr og terrengdekkende myr finnes, mens flat, fattig fastmatte dominerer. Rike flekker finnes også.

Formålet med vern: «Å bevare et stort, variert og typisk myrlandskap for denne regionen, samt å verne et vakkert landskap». Hofstadelva/Lundelva er varig vernet mot kraftutbygging.